Krakow- Auschwitz-Krakow.
Etter en god natts søvn var mange ivrige på en ny dag med nye opplevelser. Flere syntes tanken på å stå opp allerede klokken 06.00 var mer enn tidlig nok, mens enkelte morgenfugler ikke klarte å vente så lenge med å starte dagen. Kalle var første mann oppe og allerede klokken 05.00 var han på plass i badekaret. Alle kom seg opp til rett tid denne dagen og var på plass til riktig tid for en deilig frokost.
Etter tannpuss og siste finpuss på badet, tok alle plass i bussen og vi ble fraktet til konsentrasjonsleirene, Auschwitz 1 og Auschwitz 2 Birkenau. Turen tok knapt en time og alle var spente på hva dagen ville bringe. Mange hadde forventninger om at det kom til å bli en veldig trist og følsom dag. Vi begynte først med å se en filmsnutt på 15 minutter. Det var en film fra virkeligheten hvor vi fikk se kort fra frigjøringen av fangene fra konsentrasjonsleirene.
Vi fikk alle utdelt hvert vårt headset, klassene ble delt inn i grupper og fikk hver sin guide for dagen. Guiden brukte mikrofon og gjennom headsettene våre hørte vi alt som ble sagt. En smart oppfinnelse synes vi! Det første som møtte oss var et stort skilt i jern hvor det stod skrevet: ”Arbeit macht Frei”. En vrangforestilling på hvordan ting virkelig var. Dette var en av mange løgner som ofrene ble servert under oppholdet på konsentrasjonsleirene. Det nye livet de trodde ventet dem var egentlig enden på det nåværende.
Vi fikk omvisning i ulike bygninger der forferdelige ting hadde skjedd. Her var det bilder og utstillinger som gjorde sterkt inntrykk på oss. Avklippet hår, tusenvis av sko og kofferter, briller, barneklær og andre eiendeler ga oss et bilde på hvor mange som ble rammet. Dette var kun en brøkdel av det virkelige antallet. Det var vanskelig å forstå det enorme omfanget.
I de forskjellige bygningene fikk vi se alt fra små celler hvor det var plassert opptil fire-fem personer på en kvadratmeter, til sovesaler der de lå sammenklemt, ofte tre-fire, i ei smal seng. I Birkenau var forholdene mye verre, der kunne det ligge opptil 10 personer i samme seng. Det var køyesenger med 3 etasjer. Sykdommene florerte, og folk frøs i hjel. Sykdommen Dysenteri var veldig utbredt og konsekvensene fikk de i de nederste køyene oppleve. De få eiendelene fangene hadde var en fangedrakt og et par sko. Håpet om å bli fri var sterkt hos alle, og de gjorde alt for å overleve. En mann som ofret livet sitt for en annen mann med familie og barn, var Maximillian Kolbe. Denne mannen var en katolsk prest, og han fikk vi høre mye om, nettopp fordi han gjorde det han gjorde.
I enden ved jernbanesporet la vi ned blomster og sang ”Til Ungdommen”. Ei dame kom bort til oss etter vi hadde sunget og fortalte oss at sangen hadde gjort sterkt inntrykk. Hun skjønte ingenting av det vi sang, men hun sa at det var tydelig at vi oss hadde skjønt budskapet. Videre bearbeidet vi tankene om dagen sammen på hotellet Centrum Dialoge. Vi satt i ring og alle kom med en kommentar om hva som hadde gjort mest inntrykk. Alt fra hvor vanskelig det er å fatte til hvordan dette kunne gjennomføres.
Etter en deilig middag tok vi turen tilbake til hotellet og fikk endelig skifte til tørre klær. Dagen har vært preget av mange forskjellige følelser. Dagens tema har vært samhold. I kveld er noen på tur i gamlebyen, mens andre sofagriser er igjen på hotellet.
Emma, Kristina, Christina, Lene og Siri S.