Berlin- Sachsenshausen- Ravensbrück- Rostock.
En dag våknet vi opp til skyfri himmel og strålende sol, denne gangen i Berlin. Etter en fantastisk frokost på Hostel Olivaer, etterfulgt av intensiv pakking, var alle elevene på plass hjemme i bussen. Reisen, som til slutt skulle ende i Rostock, ble litt utsatt på grunn av en søppelsekk som vi måtte finne. Bussjåføren, Lars, som hadde satt ut søppelsekken kvelden før, fikk en litt rystende beskjed om at Cicilie hadde lagt igjen lommeboken sin i en pose som hadde havnet i søpla. Til tross for at søppelbilen kjørte foran oss, gikk det bra og Cicilie fikk igjen tingene sine. Etter den totalt avhengighetsskapende, svenske morgensangen, sang vi ’hurra for deg’ til Gøran, som hadde bursdag i dag.
Første stopp var konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Det var ikke så varmt denne dagen og det skyldtes både været og stemningen i leiren. I de første leirene var det veldig vanskelig å forstå og forestille seg alt det som hadde skjedd. Det var her det begynte å gå opp for elevene hvilken ondskap og hvilke lidelser som hadde funnet sted under krigen. I dag begynte inntrykkene å synke inn og vi begynte å se på det som skjedde med individet og ikke hele grupper.
Allerede når vi gikk og la oss dagen før, visste vi at denne dagen ville bli den tyngste. Allikevel ble den mye tyngre enn vi kunne forestille oss. Mange hadde begynt å forstå hva som hadde skjedd i Sachsenhausen, og da vi ankom Ravensbrück kom reaksjonene. Vi fikk litt tid på egenhånd til å reflektere over ting og tenke over alt vi så. Vi hadde en veldig fin minnestund, med nedlegging av roser på Tårenes sjø og nydelig sang av Kjersti.
Etter minnestunden samlet alle elevene seg og Solveig kom med en utrolig trist beskjed som rørte alle. En av våre klassekamerater, Jonny, hadde mistet moren sin.
Før vi reiste videre fikk vi noe tid til å være sammen og trøste hverandre. Denne reisen har gjort samholdet mellom klassene veldig sterkt, og det var utrolig viktig og godt for alle å vite at vi hadde hverandre.
Vi ankom Rostock i god tid, og kom oss om bord i båten som skulle dra fra kai klokken 23.00. Den siste kvelden fikk vi endelig være oppe en time lengre enn klokken 00.00(!). (Hva hadde lærerne fått i seg???!! Omega 3???) Svaret får dere i neste episode av: GJENGEN PÅ TUR!! I neste brev avsløres også hvordan Jan Inge egentlig har vært med oss hele veien fra Sverige…
